Musikkanmeldelser

Paul Grønseth - Ære
Musikkanmeldelser - fredag 05.10-2007, 09:14

Paul Grønseth er av mange utropt til Rudi Mynteviks etterfølger som ledende lovsangsartist i Norge. Mange har kanskje stiftet bekjentskap med ham allerede gjennom Ungfila-plata ”Highest of the high,” der Grønseth har levert to av låtene (Ære og Alt til deg). Og det er ikke uten grunn at han har fått denne forventningen rettet mot seg. Både musikalsk og tekstmessig stiller han seg inn i tradisjonen Myntevik har startet – dog i mine ører er dette noe mer spennende.

På sitt beste høres denne plata ut som det beste av CC Cowboys(!), Grønseth får fram noe av det samme nære, sære og litt ettertenksomme som gamlegutta skaper på sitt beste. For det er de særeste låtene som fungerer desidert best; et par av spora tenderer litt mot å være veldig tradisjonell gitarlovsang (”Ære” - selv om den fungerer bedre enn på ”Highest of the high”, ”Slipper aldri taket” og ”Seierherre”). Men så klinker det til med spennende låter som ”Stole på deg” – en nydelig mellow-ballade og ikke minst ”Bergtatt” som er en merkelig tråorgel-sak som ligger veldig godt i mitt øre.

Grønseth er ingen super-vokalist, men det gjør egentlig ikke noe. Det som kanskje mangler på det tekniske tas igjen gjennom produksjon og inderlighet. Fordi produksjonen er bygget opp rundt låtene fungerer dette. Vokalen passer perfekt inn i det lydbildet som ligger i bunnen her.

Tekstmessig fungerer dette også veldig godt. Grønseth bærer tradisjonen videre med å skape et nytt ”lovsangspråk” som er mer oppdatert. Og tidvis fungerer det veldig bra – en del litt uforklarte bilder står det igjen. Men kanskje det også er noe som kommer etter hvert.

Dersom dette er en indikator på hva som kan forventes av lovsangsplater på norsk framover kan det faktisk hende at jeg begynner å kjøpe lovsangsplater også. Dette er en god start! Anbefales.

Du finner Paul på MySpace

Downhere - Wide-Eyed and Simplified - Unrehearsed, Unpolished, Unplugged
Musikkanmeldelser - fredag 05.10-2007, 09:14

Dette albumet er en merkelig opplevelse. Det er egentlig en unplugged-greie, der de gjør låtene fra ”Wide-Eyed and Mystified” akustisk og forteller historien om hver enkelt låt. Hadde dette vært video, ville det vært en kombinasjon av VH1 Storytellers og MTV Unplugged. Det fungerer fint i første gjennomhøring, men etter hvert er det litt pyton å høre alt snakket igjen og igjen.

Så takk og lov for iTunes-spillelister. På Macen min har jeg valgt å lage en spilleliste med bare musikken fra denne plata, og da begynner det å virkelig ligne noe – for dette er fint. Og nettopp fordi ”Wide-Eyed and Mystified” er så til de grader gjennomprodusert er det spennende å høre hva som faktisk bor i både musikere og låter.

Det er stort sett de samme låtene som på originalplata, men gir et annet inntrykk – så egentlig burde de to vært sluppet som en dobbeltplate. Dersom du liker originalen er denne å anbefale! Jeg elsker den!

Bandet har også egen hjemmeside

Rudi Myntevik - Sentrum
Musikkanmeldelser - torsdag 04.10-2007, 16:24

Med tanke på hvor bra ”Gud, din skjønnhet” tross alt var, hadde jeg ganske store forventinger til ”Sentrum”. Jeg synes dessverre at dette albumet ikke fungerer like godt som det forrige. Myntevik fortsetter å utforske og utfordre de ”kristenske” lovsangstekstene, igjen med mer eller mindre hell. Jeg setter pris på at han gutser – det er noe vi i kirken trenger!

Jeg opplever kanskje at lydbildet blir litt kjedelig i lengden – dette er ikke musikk som engasjerer meg, dessverre. For å si som en forhatt idoldommer: ”Jeg vil så gjerne at det skal fange meg, men det gjør det bare ikke.” Skal du derfor kjøpe et av albumene hans – kjøp det første...

Sjekk gjerne ut Rudis hjemmeside.

Rudi Myntevik - Gud, din skjønnhet
Musikkanmeldelser - torsdag 04.10-2007, 16:16

”Gud, din skjønnhet” er nok på mange måter både en låt og et album de aller fleste har vært bort i, i alle fall de som prøver å være i nærheten av en lovsangssetting i Norge. Plata ble sluppet i 2003 og har nok vært med på å prege norsk lovsang i lang tid – og gjør det nok fortsatt.

Det er på mange måter en interessant plate. Myntevik utfordrer det tradisjonelle ”lovsangsspråket” leker med tekstlinjer og bilder – med noe varierende resultat. Jeg er ikke vilt begeistret for at man får for mange henvisninger til GT som ikke forklares ut fra sammenhengen, men mange av tekstene fungerer likevel bedre enn mye annet jeg har hørt.

Myntvik har nok på mange måter også lagt premissene for den ”spill-så-mange-åttendeler-som-du-bare-kan”-lovsangen som irriterer meg litt. Og det er også de låtene som ikke er i den sjangeren som i mine ører låter best. Albumets kanskje beste låt er den vakre ”Du viste veien.”

Sjekk gjerne ut Rudis hjemmeside.

Ole Paus - Hellige Jul
Musikkanmeldelser - torsdag 04.10-2007, 16:01

Dette har for meg blitt den nye juleplata over alle juleplater. På denne plata har Ole Paus tatt en tur inn på ”Møtestedet” som er Bymisjonens café for rusmisbrukere i Oslo.

I tillegg til de to låtene han har skrevet selv (Sang fra en lys morgen og Den lille stjernen), har Paus også re-oversatt tekstene til Hellige natt, I en steingrå vinter, Jerusalem og Bred dine vide vinger.

Dette er en nær og varm plate. Sveinung Hovensjø, Per Kolstad og Ottar Nesje skaper, sammen med Paus og gjestemusikere, en strippet plate der tekstene ikke overraskende står i sentrum.

Selv om jeg virkelig elsker denne plata, gjør det likevel litt vondt å høre på den. At den er spilt inn der den er, for det klientellet som finnnes der, gir tekstene hen helt annen klangbunn. Og da spesielt ”Deilig er jorden” som virkelig står fram som den protestvisa den virkelig er. Mindre rørende blir det ikke av å høre Paus selv som forteller om hvordan folk våknet opp og begynte å synge med under innspillingen. En annen rørende opplevelse er å høre brukerne fra Møtestedet fungere som kor på ”Her kommer dine arme små,” – dette er ekte og sant!

Mye har blitt sagt om sangen til Ole Paus – skrapete, falsk, grusom. Våg aldri å si et vondt ord om ham i mitt nærvær. For det han mangler av tekninkk tar han igjen i formidlingsevne og sjel. Dette er ekte – dette er jul!

Hjemmesiden til Ole Paus finner du her.

Downhere - Wide-eyed and mystified
Musikkanmeldelser - torsdag 04.10-2007, 14:55

Med tre enkle ord: Jeg digger det. Dette er god, gjennomprodusert pop. Jeg velger med vilje å ikke kalle dette ”kristenpop” av redsel for at noen skal finne på å tro at dette er en plate som er ”bra til å være kristenmusikk.” Denne plata er bra. Punktum.

Denne gjengen fra Canada skriver gode låter, har fine arrangementer og gode instrumentalister. At tekstene er bra trekker heller ikke ned. Plata inneholder en herlig blanding av up-tempo gladlåter og mer ettertenksomme ballader. Alt sydd sammen i et gjennomtenkt og gjennomarbeidet lydbilde. Her er ikke mye overlatt til tilfeldighetene.

Det er vanskelig å velge ut noen topplåter her, men av uptempolåter skiller ”Stir” seg ut, mens på den mer ettertenksomme siden vil jeg spesielt fremheve ”Forgive yourself” og mitt favorittspor på plata: ”Little is much”.

Sjekk også ut hjemmesiden deres.
Alle platene er tilgjengelige på iTunes Music Store.

Kristin Asbjørnsen - Wayfaring Stranger
Musikkanmeldelser - torsdag 04.10-2007, 14:40

Dette er en spesiell plate. En småsær, nær og deilig annerledes plate. Asbjørnsen har tatt et knippe gamle og litt ukjente spirituals, arrangert dem sammen med flotte musikere og til slutt spilt inn en plate som har rørt meg mer enn mange andre plater jeg har hørt den seinere tid.

Det er vel ingen som noensinne har trukket sangstemmen til Asbjørnsen i tvil, men dette rer LANGT mer enn en flinkisplate. Det virker som om målet hele tiden har ligget i å formidle låter og budskap mer enn teknikk, noe som er med på å skape den helt spesielle stemningen.

Denne plata kan være både bakgrunnsmusikk og lyttemusikk – eller meditasjonsmusikk for den del. Anbefales på det varmeste!

Koinonia - Frontline
Musikkanmeldelser - torsdag 04.10-2007, 12:38

Dette er en oldie, but goodie. Det er ikke mange plater som holder seg etter så mange år. Etter å ha sett et par av gamlekara på Skjærgårds ble jeg minnet på det igjen.

Dette er en plate for dem som elsker god fusion. Her er det funk all the way med noen av verdens fremste instrumentalister. Verd å få med seg, selv om den ikke er spesielt enkel å finne. På denne plata finner du ”kjente” låter som bl. a. Frontline og Greatest love.

Johnny Cash - My mothers hymnbook
Musikkanmeldelser - søndag 05.11-2006, 11:38

Dette er en fin plate. Vel, i alle fall for de av oss som liker det nedtonte lydbildet som Johnny Cash hadde på sine eldre dager. Den er inderlig og vakker, ved siden av at den presenterer en side av den kristne sangtradisjonen vi ikke hører mye til lenger. Et must-have!

Debra Killings - Surrender
Musikkanmeldelser - fredag 02.06-2006, 17:49

Jeg er ikke noen spesielt hip fyr. Det har blitt bemerket at jeg er født noe seint i forhold til hva jeg hører på. Men dette er noe så sjeldent som en r'n'b-plate jeg liker. Dama spiller bass selv og synger noe helt vanvittig! Bare å lene seg tilbake og nyte.

Dette er ikke en spesielt kjent artist her i Norge, noe hun burde være. Om det er en plate du skal introdusere for vennene dine, bør det være denne! PS: Sjekk spesielt ut låta "Jesus".